Autumn dyes - part 2.

Omtrent samtidig som jeg startet opp planter til fermentering i august satte jeg også et glass med blærelav, salmiakk og vann. Blærelaven plukket jeg i sommer da vi var på ferie ved kysten, der det vokste mengder av den på bergknausene.

I helga hadde krukken stått en drøy måned, og det var tid for å silte av laven og sette i gang med farging med det ferdige fargeuttrekket.

Blærelav inneholder sterk farge, så denne gang fylte jeg kjelen med så mye garn jeg fikk plass til om gangen.

Back in August, about the same time as I started up the fermentation dyes, I also bottled a jar of lichen (lasallia pustulata), ammonia and water. The lichen was picked earlier in summer when we were on vacation by the sea. There this lichen was growing everywhere on the cliffs.

The jar rested for over a month, and during last weekend I strained off the lichen and started a dye from the dye extract.

Lasallia pustulata contains a strong colour agent, so I decided to fill up the dye pot well with wool.

Første farging var med 200 gram garn pluss deler av fire av garnhespene som allerede var delvis farget med tagetes og dahlia.

I andre gangs farging la jeg i 250 gram garn og deler av de to siste flerfargede hespene.

Into the first dye I added 200g of wool plus four of those previously partly dyed skeins (from marigolds and dahlia).

Into the exhaust dye bath I added 250g of yarn and two previously partly dyed skeins.

Resultatet av fargingene med blærelav; 450 gram garn i nydelige rosafarger.

Den mørkeste garnhespen er farget på grått garn.

De to hespene helt til høyre er strømpegarn (80%ull og 20% nylon). Jeg var litt usikker på hvordan det ville ta fargen, men det fungerte bra :)

The results of the lasallia pustulata dyes; 450g of wool in gorgeous pink shades.

(The darkest coloured skein is dye on grey wool).

The two skeins to the right are sock wool (80% wool+20% nylon). I was a bit uncertain to how they would take the dye but it worked very well :)

Resultatet av det flerfargede garnet ble også ferdig samtidig, og det ble skikkelig fargesterkt. I forhold til mitt forrige forsøk på å farge flerfarget garn tidligere i sommer ble dette veldig bra!

Fargene er fra tagetes (gult), georginer (oransje) og blærelav (rosa).

Fargeovergangene ble også fine synes jeg.

The multicoloured skeins were finished at the same time, and those skeins turned out looking like an explotion of colours. Compared to my previous tries to dye multicoloured wool this went very well!

The shades of colours were achieved from marigolds (yellow), dahlias (orange) and lasallia pustulata lichen (pinks).

I think the parts where the colour changes turned out well too.

Jeg likte fargekombinasjonen godt, selv om den plantefargemessig sett egentlig er ganske kraftfull og utradisjonell.

Morsomt å farge flerfarget, det skal jeg gjøre mer neste sommer :)

I have to say I liked this combination of colours a lot, even though these are rather bright and untraditional shades for natural dyes .

It was fun dye multicoloured, and I will do more of that next summer :)

Autumn dyes - part 1.

Plantefargingsesongen begynner å gå mot slutten nå.

To av de siste fargingene jeg har gjort er med hhv tagetesblomster og georgineblomster.

The natural dye season is now beginning to come to an end.

Two of the latest dyes I did were from marigolds and dahlias.

Mine egne tagetes er heller slunkne nå, men moren min har noen prakteksemplarer i blomst enda, og jeg fikk lov å plukke i hagen hennes. Jeg plukket både gule og oransje tagetesblomster. 

I hagen til moren min plukket jeg også georgineblomstene, en liten blanding av gule, oransje og røde blomsterhoder. Utifra det jeg hadde lest inneholder georginer sterkt fargestoff, og man skal ikke trenge noen stor mengde blomster for å få bra farge.

Jeg var spent på utfallet av fargingene, og resultatene fra begge fargingene ble virkelig fargesterkt og bra :)

Tagetes ga kraftig gul (høyre, bildet under) og georgineblomstene ga knall oransje (venstre, bildet under).

Jeg vet ikke noe om lysfastheten på fargene fra disse blomstene, håper de holder. 

The marigolds in my garden are rather gloomy by now, but as my mother has some gorgeous ones that are still blooming beautifully she said I could pick flowers in her garden. I picked both yellow and orange marigolds. 

The dahlia flowers were also picked in my mother's garden, they were a small amount of yellow, orange and red flower heads. From what I had read dahlias contain a strong colour agent, and there is no need for a huge amount of flower heads to get a good dye.

I was curious about how the dyes would turn out, and both dyes resulted in nice and bright colours :)

Marigolds dyed a strong yellow (right, photo below) and the dahlias dyed bright orange (left, photo below).

I do not know how light fast these colours are, hopefully they will last.

I tillegg tenkte jeg å gjøre et siste forsøk på å plantefarge flerfarget garn, så mens jeg var i gang med blomster og fargebad passet jeg samtidig på å stikke deler av noen garnhesper i fargebadene.

I have also been thinking about making one more try at dyeing multicoloured wool, so while I was working with flowers and dye pots I also added some skeins partly into the dye baths.

En grå og fem hvite hesper, delvis farget og delvis ufarget.

Fire er farget med både tagetes og georginer, en bare med tagetes og en bare med georginer.

(Fortsettelse følger...)

One grey and five white skeins partly dyed and partly undyed.

Four of them partly dyed with both marigolds and dahlias, one with only marigolds and one with only dahlias.

(To be continued...)

Fermentation dye results.

Nå har jeg avsluttet fermenteringsfargingene med reinfann og gullris som har pågått siden midten av august.

Det har vært spennende og lærerikt, og jeg er fornøyd med resultatene. 

Synes det fungerte bedre enn det gjorde i fjor. Kanskje fordi jeg hadde gjort meg noen erfaringer med fargemetoden i fjor, eller kanskje fordi plantene i utgangspunktet er gode fargeplanter? 

Jeg kommer til å gjenta dette igjen neste sommer.

Now the fermetation dyes made from tansy and goldenrod that have been going on since mid August are finsihed.

It has been fun, I have learned a lot and I am happy about how they dyes turned out in the end.

I think these fermentation dyes worked better than last year's. Perhaps because I had learned a little from last year's dyes, or perhaps because tansy and goldenrod in fact are good dye plants?

I will definately do more fermentation dyes next summer.

Gullris så i utgangspunktet ut til å farge oransje-aktig, men det endelige resultatet ble mer rosa. Veldig fornøyd :)

Jeg registrerte også at reinfann-badene ble ganske raskt tappet for fargestoff, mens gullris-badene holdt lenger.

Etterhvert som væsken minket i fargebadene blandet jeg sammen de to basiske fargebadene for å få mer væske.

Resultatene av blandingsfargingen ble tilnærmet identisk med gullris-fargen.

At first it seemed that goldenrod was dyeing an orange shade, however the final result is more to the pink side. I'm very happy about it :)

I noticed that the tansy dye baths ran out of color agent rather quickly, while the goldenrod baths lasted a lot longer.

When the amount of dye liquids in the jars had decreased I mixed the alkaline dye baths into one jar to be able to continue dyeing.

The results of the mixed dyes were rather identical to the pure goldenrod dyes. 

Resultatene. Tilsammen 900 gram garn farget.

The results. 900 grams of dyed wool alltogether.

Reinfann (fargen er grønnere i virkeligheten).

Tansy (the colour is greener in real life).

Gullris / Goldenrod.

Blanding av reinfann og gullris.

Mix of tansy and goldenrod.

Alle fargene sammen.

All the shades of colours together.

Common reed flower dye.

På plantefargingsgrupper på Facebook er det mange dyktige og kunnskapsrike plantefargere, og i sommer har jeg sett mange som har farget garn med takrør (Phragmites australis).

Takrør vokser i store bestander langs veier, ved elver, ved bekker, på enger, på myra, langs jernbanespor... stort sett overalt kan man finne det om man ser etter.

Tidligere har takrør blitt brukt til taktekking på hus.

At takrør også var en fargeplante visste jeg ikke, men det har jeg lært nå. 

Blomstene skal gi grønn og stilker og blad skal gi gul farge. 

Lysfastheten diskuteres, men flere skal ha god erfaring med den så det høres jo bra ut. 

On Natural dyer's groups on Facebook there are many clever and skilled dyers, and this summer I have noticed that many of them have dyed yarn with flowers of common reed (Phragmites australis).

Common reed grow in large areas along roads, by rivers and lakes, on fields, on marshs, along railroad tracks... when searching for it it can be found almost everywhere.

Earlier this plant was used for roofing of houses. 

I did not know that common reed also can be used for natural dyes, that I have learned now.

The flowers give a green dye, and leaves and stems yellow.

The light fastness is debated, however several dyers claim to have good experience with it, and that sounds good.

Inspirert av alle bildene jeg har sett av garn farget med takrør har jeg også gjort en farging.

Jeg plukket med meg litt ved en sti der jeg ofte går tur, ikke så stor mengde, men nok til en forsøksfarging.

Fargingen jeg har gjort er en "latmannsfarging" med fargutkoking, beising og farging i en operasjon.

Jeg har brukt takrørblomst med et blad og litt stilk.

Inspired by all the photos I have seen of beautiful wool dyed with reed flowers I too have tried it out.

I picked plants along a path where I often go for walks, not any large amount, but enough for a test dye.

My reed flower dye is a "lazy dye"; meaning that the extraction of dye from the plant, mordanting and dyeing is all done in one operation.

The dye is made from flowers with a little bit of stem and one leaf. 

Litt takrør i bunnen av kjelen.

Placing some plant material in the bottom of the pot.

La i 100 gram garn og strødde over litt alun.

Adding 100g of wool and sprinkled with alum.

Fylte opp med takrør så det dekket garnet.

Filled up the pot with reed flowers to cover the yarn.

Og helte over vann.

And poured over water.

Deretter oppvarming til 90 grader og det hele fikk trekke i halvannen time på komfyren.

Her er garnet under oppvarming, fargen har begynt å trekke ut av plantene og feste seg til garnet.

Then the pot was put on the stove and heated up to 90 degrees C, and it all simmered for an hour and a half.

Above is the yarn during heating, the dye is coming out and it is starting to stick to the wool.

Og slik så garnet ut etter avkjøling.

And this is the wool after cooling off.

Og etter vask. / And after washing it.

Plantene fikk ligge igjen i fargegryta og jeg la i 100 gram garn til, tilsatte litt alun og farget en gang til.

The plant material was left in the pot, and I added another 100g of wool and a little more alum to the exhaust dye bath for a second dye. 

Resultatet fra farging to ble en lysere grønnlig farge, litt mer til den gulgrønne siden, men fin den også.

The second dye resulted in a lighter greenish shade with a hint of yellow. Another nice shade.

Fine farger som har gjort meg interessert i å plantefarge mer med takrør :)

The reed flower dyes turned out nicely, and I would like to to do this again :)

Fermentation dyes...

De første plantefargingene med fermenteringsmetoden er i gang. I hele dag har jeg kost meg med garn og fargebad, dyppet garn i krukkene, hengt det til tørk og fulgt med på garnet mens det tørket.

Det er morsomt, og det ser ut til å bli farge. Krysser fingrene for at fargen blir sittende.

Gullris ser ut til å gi en brunrød/oransje fargetone, og reinfann grønnaktig. Fine farger :)

Dette er bare en smugtitt på de første hespene, jeg skal poste om det ferdige resultatet etterhvert.

The first fermentation dyes are going on. I have had fun today working with yarn and dye baths; dipping wool skeins into the jars, hanging the skeins to dry and checking them as they were drying watching how the colour developed :) 

The wool seems to dye well, and fingers crossed the dye is fast.

Goldenrod dyes a brownish/redish/orange shade, and tansy a greenish shade, both very nice.

This is just a preview of the first skeins, I will post about the final result later once all is finished.

Fermentation dye update.

Den siste uka har kannene med plantemateriale stått innpakket i en svart plastsekk i drivhuset. 

Været har vært nydelig, så det har vært varmt i drivhuset og i kannene har fermenteringen gått fint.

Jeg har sjekket kannene et par ganger daglig og åpnet korkene for å slippe ut trykket.

På lørdag og i går var det lite aktivitet og trykk i kannene, så i dag har jeg silt av væsken.

During last week the containers with plant materials have been placed inside a black plastic bag in the greenhouse.

The weather has been lovely, so it's been nice and hot inside the greenhouse and the fermentation process has gone well. I have been checking the containers a couple of times every day and openend the lids to release the pressure.

On Saturday and yesterday there has been very little activity inside the containers, so today I strained off the fermented liquid.

Det var blitt farge på vannet i begge kannene, mest i kanna som inneholdt gullris.

The water had achieved some colour in both containers, a little more in the goldenrod container.

Siling, og her merkes lukten godt. 

Straining off, and noticing the smell.

Her er den ubehandlede fermenterte væsken fylt på to liters krukker.

Gullris til venstre og reinfann til høyre. Så langt ser de ganske identiske ut.

This is the strained liquids poured into four 2 litres jars.

Goldenrod to the left and tansy to the right. So far all liquid is looking similar.

Nå begynner det vanskelige og morsomme og det er å endre pH i krukkene surt og basisk.

Jeg tilsatte nypresset sitronsaft for å lage surt fargebad. For å lage basisk fargebad kan man tilsette lut, men ettersom jeg er redd for å jobbe med lut har jeg istedet brukt KOH (potaske).

Det er morsomt og magisk å se fargeendringene som skjer.

Now the fun / tricky part starts, which is changing the pH levels of the liquid in the jars to acidic and alkaline.

I added fresh lemon juice to make acidic dye bath. To make the alkaline dye bath one can add lye, however I am not yet feeling comfortable working with lye so instead I added KOH (potash).

It's so fun to see the changes in colour that appear. This is pure magic.

Til venstre: sur og basisk fargevæske av gullris.

Til høyre: sur og basisk fargevæske av reinfann.

Slik så krukkene ut da jeg måtte inn for å lage middag.

Left: goldenrod acidic and alkaline dye baths.

Right: tansy acidic and alkaline dye baths.

This is how the jars looked when I had to go inside to make dinner.

Og slik så de ut senere på dagen.

I krukkene med surt fargebad er det foreløpig ikke stor forandring, men de basiske har utviklet sterk farge. Spennende :)

Nå skal krukkene stå i ro noen dager. Kanskje må ph-verdiene justeres mer før de er klare til å farge i.

Etter at jeg tok bilder har jeg naturligvis merket krukkene med hva de inneholder.

And this is how they looked later in the day.

In the jars containing acidic dye baths there seem to be not much change of colour so far, while the alkaline dye baths have changed greatly.

This is exciting :)

Now the jars will rest for some days. It may be that the pH-levels needs some ajustment before the dye baths are ready for dyeing.

After photographing all the jars were labelled with content.

Istedet for å tømme ut plantematerialet som lå igjen i plastkannene fylte jeg på litt regnvann, og satte de deretter tilbake i plastsekken i drivhuset. 

Kanskje de fermenterer videre, så får jeg mer fargevæske å etterfylle med...

Jeg må bare presisere at dette er et eksperiment for meg, og jeg beveger meg på ukjent grunn her. Kanskje går det bra, kanskje blir det mislykket. Uansett er dette interessant og jeg lærer mye underveis :) 

For oppskrift og detaljer angående fermenteringsfarging se http://shadesoflynx.blogspot.com

Instead of putting the plant material in the plastic containers on the compost I added some more rain water to them and placed them back in the black plastic bag inside the greenhouse.

Maybe they will keep fermenting, and I can have more dye liquid to add to the jars...

Finally I must add that this is an experiment for me, and I am walking on unknown ground here. Maybe this will work, maybe it will not. No matter how it turns out I find it interesting and I am learning :)

For fermentation dye recipe and details see http://shadesoflynx.blogspot.com

Starting up fermentation dyes...

Jeg har hatt planer om å forsøke meg på mer fermenteringsfarging i sommer. I fjor gjorde jeg forsøk med en plante (malurt) med ganske bra resultat. I år blir det to; reinfann og gullris, begge gode fargeplanter, (og så håper jeg det fortsatt er nok sommer igjen til at dette skal gå bra).

I have been planning to try more fermentation dyes this summer. Last summer I tested out  fermentation of one plant (wormwood), and the result turned out quite ok. This summer I will test out two plants; tansy and goldenrod, which are both good quality dye plants (and hopefully there is still enough summer left for this to work out).

For å lage fermentert fargevæske: Blomster av reinfann og gullris, to plastkanner, vann fra en brønn og svart søppelsekk.

Denne fargemetoden er beskrevet av Marylene på http://shadesoflynx.blogspot.com

To make fermented dye liquid: Flowers of tansy and goldrnrod, two plastic containers, water from a well and a black plastic bag.

This natural dye tecnique is described by Marylene at http://shadesoflynx.blogspot.com

Plantene ble klippet i mindre biter og fylt på plastkannene, jeg brukte stort sett bare blomster og litt blader, og fylte opp med vann. Jeg hadde litt for lite vann, så jeg måtte på jakt rundt i hagen i bøtter og kar etter regnvann. Til slutt var begge kannene fulle, og nå er de plassert i drivhuset for å fermentere. Den prosessen kommer til å ta en liten stund.

The plant material was cut into smaller pieces and filled onto the containers, I added mostly flowers and leaves, and then filled up with water. It turned out there was too little water, so I had to go looking all over my garden in buckets and trays for rain water. Finally both containers were filled, and they are now placed in the greenhouse to ferment.

This process will take a while.

Håper det går bra, jeg er spent på resultatet :)

Fingers crossed this will work,  and I am curious about the result :)

For noen dager siden satte jeg også et nytt glass med blærelav, salmiakk og vann for en ny rosa farging. 

Blærelaven plukket jeg da vi var på ferie ved sjøen i midten av juli, det vokste store mengder blærelav på knausene der.

Denne blandingen skal stå og trekke ca en måned før den har utviklet farge og kan brukes til å farge garn med. 

A few days ago I also put together a jar of  the lichen lasallia pustulata, ammonia and water for another pink dye. The lasallia pustulata lichen was picked while we were on vacation by the sea in the middle of July. There were huge amounts of this lichen growing on the cliffs out there.

The jar will be left alone for about a month to develope colour for a natural dye.

St.John's wort.

Johannesurt, eller prikkperikum, har nydelige gule blomster, som lyser som små soler.

St.John's wort has lovely yellow flowers that seems to glow like little suns.

I utkantene av hagen min vokser det villblomster, og johannesurten er en av dem. Jeg er glad for å ha den her, og lar den spre seg og vokse den vil, også til bedene. 

Johannesurt brukt som urt har mange gode egenskaper, men jeg tror at man ikke nødvendigvis må innta en urt for å oppnå virkning. Jeg tror at å ha planten nær seg og å være i energifeltet dens også påvirker oss positivt.   

Along the borders of my garden there grows several kinds of wildflowers, and among them the St.John's wort. I'm happy to see it growing here, and I let it selfseed and spread to where it likes,  also to the flowerbeds.

Used as a herbal remedy St.Joh's wort has many useful propertiew, but I believe that we do not necessarily have to consume a herb for it to affect us. I believe that having the plant nearby and being around its energy also can have deep impact on us.

Johannesurten er en plante med en historie som går langt tilbake i tid. Her i Norden har den opprinnelig vært guden Tors plante. Den har vært plantet som beskyttelse mot tordenvær, og plantet ved husveggen ble den sagt å beskytte huset mot ildebrann og trollskap.

Etter overgangen til kristendommen ble urten Johannes døperens plante, derav navnet.

St John's wort is a herb with a long and interesting history. In Scandinavia it used to be one of the god Thor's plants, and has been planted as protection against thunder, and planted by the wall of the house it was considered to protect the house from fires and negative magic.

After the arrival of Christianity it becam a plant connected to St. John, hence the name.

Johannesurt til plantefarging plukket i utkantene av hagen min.

St.John's wort for a natural dye, harvested along the borders of my garden.

Fargebadet blir rødt, men garnet får en fin grønn farge, som minner meg om skogens farger.

St.John's wort produces a red dye bath, however it dyes the wool a nice green, which makes me think of the colours of the forest.

Første gangs farging, superwashgarn og tykt ullgarn. Til og med det tykke ullgarnet har tatt fin farge av johannesurt-fargebadet.

Above is the first dye; superwash yarn and pure wool yarn. Even the chunky pure wool dyed beautifully from the St.John's wort dye bath.

Andre gangs farging i fargebad av johannesurt bruker å bli en lite spennende gulfarge, så jeg farget grått ullgarn istedet for hvitt (de to hespene i front), og som dermed endte opp med en fin grønnbrun farge, i skogstoner denne også.

The exhaust dye usually dyes a dull yellow, so I added grey wool instead of white to the dye bath (the two skeins in front), which dyed nicely green-brownish, also in forestlike shades. 

Fine fargetoner fra Johannesurten :)

Beautiful shades achieved from St.John's wort :)